Hvordan bli en god blogger

Jeg har sett flere bloggere som lager en slik artikkel. Desverre er de aller fleste ironisk og humoristisk ment. Min er litt seriøs….

Det skal da ikke være noen sak å blogge. Bare å skrive ned tanker, publisere og vips er man en blogger. Ja, slik trodde jeg det var en høst i 2006. Så feil kan man ta. Det er mange syke mennesker der ute som absolutt skal blande seg inn, skrive nedsettende kommentarer og mene noe tvers over din tankegang. Slik er det jo også i debatt, men det er mange bloggere som tror alle tenker som dem. Det er her problemene starter. Det skulle nesten vært en ”vær varsom plakat” for bloggere også, for så fort du er inne på noe tabu – skriker kritikerne i stedet for å rose deg. Det er som et evigvarende bokprosjekt der jordens befolkning er den forhatte redaktøren som maser. Vi skal i dag se på hvordan bli en god blogger i følge de uskrevne reglene.

Hva slags type menneske er du?

Det finnes mange typer mennesker. Hvordan du tenker og hvordan din tankegang er satt sammen. Slik blir det også trøbbel av. Folk som ikke eier en bit av selvironi eller humor blir lett satt av pinnen når de leser innlegg med sine øyne. Jeg personlig har begynt å skrive i nederste hjørne av innlegget ”OBS: kan innholde spor av humor”. Kanskje ikke så tydelig, men henviser til at den kanskje ikke skal taes så seriøs.

Jeg føler, og dette er en personlig følelse, at de fleste bloggere er anarkister, feminister eller journalister. Kanskje en blanding også. De fleste bloggene jeg kommer over har en ufin fordeling av aldersgrupper. Jeg kan tippe at de som blogger er født fra 1990 t.o.m. 1985. Kan i hvert fall virke sånn fra de aktive bloggerene jeg kommer i kontakt med og deres skrivemåte. Men kan hende jeg nå havner i vanskeligheter for å ha uttalt dette i en blogg. Men shit au, du lever bare en gang i livet. Ut i fra dette perspektiv må du tenke som en ung 18-20 åring, og deres revolusjonerende tanker. Det er et virrvarr av meninger som skal sies, og de aller fleste er flåsete og flaue. Pass på å ikke gå i ”jeg sikter på å nå en målgruppe” tenkingen. Det nytter ikke med alle de forskjellige personene som svirrer på nettet. Tenk mer som ”nå skal jeg sikte meg inn på den målgruppa”. Det gjør saken enklere.

Hva skal du skrive om?

Aldri, aldri, aldri skriv om tabu. Dette gir deg en uforglemmelig pinlig og vond smak av menneskers tanker om samme sak. Gjerne anonyme for den saks skyld. Skriv om vakre ting og saker som interesser mennesker. En god blogger vet hvor han trykker med sålen. Med andre ord, han vet når han provoserer eller roser og hvilken setning i bloggen som er dømt til å bli kommentert. Mitt gode råd i denne sammenheng blir: skriv en sak du er engasjert i, men ikke ytre deg for mye. Det byr bare på trøbbel.

Hvem skal jeg plinge?

Pling alt og alle. Skrik ut. Det er vel ikke vits i å hviske når du kan rope. Dessuten kan du gjøre deg verdenskjent ved å blogge. Du får enten faste lesere eller lesere som boikotter deg. Så enkelt er det.

Hvordan setter jeg opp artikkelen min?

Det er akkurat som å skrive en nyhetsartikkel. Tittel, brødtekst osv..

Hva bør jeg få med i en blogghjemmeside?

Jeg liker å vite alder på den som har skrevet saken og gjerne en pseudonym eller et nicknavn å forholde meg til. Dette hjelper en leser til å relatere til en person. Jeg liker også å vite bakgrunnen til at du blogger. Humor, samfunnsdebatt, på reisefot… hva som helst, så lenge at du beskriver det du holder på med.

Hva bør jeg passe meg for?

Jeg sa det litt tidligere i innlegget, at du skal passe deg for tabu. Gjerne også hvis du blander tabu og humor. Det pleier ikke å lønne seg. Tenk over hvordan du setter opp teksten din. Noen ganger lønner det seg å ikke publisere i det hele tatt. Men er du som meg, som driter i hva folk syntes om deg – som gjemmer seg bak semianonyme blogger, så har du passe fritt spillerom. Du blir kanskje ikke så populær, men det hjelper! Noen vil nok prøve å skvise deg ut av bloggsamfunnet (har ikke hendt meg enda, men vet om mange bloggere som bare ”forsvinner”), og nedsette dine skriverier, og hjemsøke deg i bloggen din. Tåler du ikke kritikk, burde du aldri begynne å blogge. Det er mange bloggere jeg ville elsket å møte til offentlig debatt. Skjelle dem ut, og bryte dem ned offentlig. Men slik fungerer ikke bloggeriene. Her er det kardemomeloven med diverse unntak.

OBS: Innlegget KAN innholde spor av humor!