Jeg ville egentlig ikke se på. Men jeg hadde en frihelg for første gang på kjempelenge. Jeg satt der med grandis i den ene hånda og Cola i den andre da madammen skrudde på TV. ”Eg må få med meg Norske Talenter. Finale i dag, vet du”. Slik startet mitt helvete for en kveld.

Jeg la rolig pizzaen ned fra munnen. Tygde den siste biten, og drakk litt mens jeg så undrende på henne. Jeg og Norske Talenter. Jeg smakte på settingen. Jeg bestemte meg for å prøve å kjempe i mot. ”Jeg har da aldri sett en eneste episode av det, så jeg tror vi skrur på en god B-film og ser på den”. Jeg glemmer aldri blikket hun ga meg. Det der; ”bare gi faen i å krangle nå”. Jeg ble furten, men jeg bestemte meg for å holde kjeft og kritisere under hele sendingen.
En pizza seinere og to glass Cola var det en liten pause i sendinga. På tide med en oppdatering. BORING!

I følge norsk standard er kanskje dette bra? Lar vi oss så lett underholde? Tre-fire sangstruper, en rocka liten gutt, en med tydeligvis indentitesproblemer (han som vant for øvrig), vannglass spillende smilende jenter, triksing av en ball, litt dårlig tryllekunst med tørr humor (så han forresten på Sola flyplass i dag med det samma håret. Kunne i hvert fall dusja før han dro hjem) og noen friker som dansa gammaldans til fele. Jaja, talent hadde dem i hvert fall, men ingen ting appellerte til meg. Jeg har en stabil vokal prestasjon, jeg klarer å rocke på rokering, jeg har hatt identitets problem, jeg kan spille på glass med stag og fylle de opp med skalaer, jeg er drit dårlig til å trikse med fotball, jeg kan ”trylle” og jeg har drevet med stand up i mine yngre dager, men jeg kan ikke danse eller spille fele. Jeg er nok for vant til America Got Talent og den britiske versionen med Paul Pott. DET ER TALENT!

Alt i alt, en bortkastet fredag som jeg vil ha tilbake. Pronto!