Jeg jobber på et utested i Sandnes i helgene, og står som regel dørvakt. Men en gang i blandt mangler vi bartendere, og da slår vesle Tarzan til i baren. En ting er å tappe øl, lett som en plett, men når folk sier “lag en drink’a” pleier jeg å ha i Cola og lime med isbiter og servere. Værsego’, det blir 82 kroner takk.

Men her en kveld var det helt stille i baren, og vi hadde kun én gjest. Denne gjesten stod jeg å snakka med ganske lenge, og vi ble godt kjent. Han bestilte en masse drinker. Til slutt kom det evigvarende spørsmålet. ”Lag en drink’a”, sa han. Jeg fortalte han at jeg vanligvis tar 82 kroner for brus og is som protest mot det spørsmålet, men han utfordret meg. Tusen kroner i tips hvis jeg lagde en drink der og da. Selfølgelig er det vanskelig å si nei til det. Jeg mekket sammen noe, og serverte. ”Free drink”, sa jeg hånlig. ”Denne tror jeg smaker som baken”, sa jeg latterlig. Gjesten fikk store øyne ved største slurk, og jeg trodde det værste. Så tok han frem lommeboka, og heiv to femhundrelapper på bordet. Han spurte hva drinken het. Men problemet var jo at det bare var noe jeg tok vilkårlig fra hodet mitt. ”Tarzans swing”, sa jeg latterlig. Han lo, og jeg lo. ”Seriøst”, sa han. Jeg trakk på skuldrene og fortalte innholdet. Jeg hadde ALDRI trodd at 2 cl jack daniels, 2 cl sambuca og resten cola og isbiter smakte så godt. Vi ble enige om å kalle opp drinken etter han, men siden den har en spesiell smak, måtte det bli noe eksotisk.

Per i dag selger baren i Sandnes, og en bar i Drammen (har fortalt ingridiensene til ei vennine, og sjefen flat pladask for drinken) drinken. Nemmelig den gode gamle drinken

El Fredriko

Innhold:
Isbiter
2 cl Jack Daniels
2 cl Sambuca
Resten Cola og most lime.
Pynt med Limebåt på glass

Livet består av mange vanskelige valg, men reklame leder oss ned i den lange gangen av vanskelige valg. Ikke kom å si at du ikke tenker på et brand hvis jeg sier “bare lave priser” eller “Thank you, Thorn!”? Livet er så enkelt at når ting repeteres, forbinner du tanken med et merke eller vare.  Og folk som klager på bensinprisen, kan begynne å tenke seg om to ganger. Regner med at de fleste kjøper brus. En halv liter brus koster 12 kroner. Det betyr 24 kroner pr liter. DET ER MYE PENGER FOR EN LITER BRUS. Og jeg skal mene at det er LITT billigere å produsere brus enn bensin… Eller tar jeg feil?

Jeg jobbet noen ekstra vakter i mai på Stavanger Lufthavn, Sola hos EuroPark som er min tredje bi-jobb. I Sandnes, som er nabobyen, avholdes det Classic Rock Festival 2008 21-24. mai. Der står blandt annet mine gamle helter Def Leppard på scenen. De har betydd utrolig mye for meg i min rotløse ungdom. Her er historien om hvordan jeg nesten møtte Def Leppard.

Så, tilbake på jobben. Jeg hadde sagt ja til å jobbe på 17. mai, fordi ingen andre ville. Været var godt, og jeg satt ut reservert skilta til gutta som skulle hente Def Leppard og andre musikanter den dagen. Mens jeg stod der, rulla det en limousin ved siden av meg. Sjåføren rullet ned vinduet sitt, og så på meg. Jeg så på han tilbake. “Du jobber i Sandnes også du…?”, sa han. Sola blendte meg i ansiktet, så jeg tok pilotbrillene fra pannen til nesen. “Jupp, dørvakt der ja”, svarte jeg. “Om du kan være dørvakt for limousinen min? Jeg skal hente Def Leppard, og de krever stor sikkerhet rundt seg. Bodyguarden har ikke kommet enda…”
Uff, nei, det var ikke sånn det skjedde. Jeg ble fortalt av Avinor at jeg måtte holde plassen ledig for limmoen til Def Leppard. Men det er fakta at jeg jobber i Sandnes som dørvakt også, bare så du vet det. Uansett, jeg stod der og passet litt på. Gjorde noen ærender, og fortsatte å vakte plassen. Da så jeg han. Rick Allen. Han var ikke vanskelig å se. Jeg har alltid hatt lyst til å møte han. Trommis med en arm er dødsbra gjort. Jeg ble faktisk redd og gikk litt tilbake. Han ga meg et løft med hodet som i “thanks for picking the worst spot ever to park a limmo”, og steg inn i den. Jeg stod forsiktig med mobilen og tok et bildet. Jeg skrek tilbake “Thank you!”, og løp avgårde. Fantasien min stod i spinn. Ville jeg virke helt fullstendig gal hvis jeg hadde gått bort og sagt på engelsk: “Hei! Jeg har vært fan siden ca 1991, og dobbelt plata deres Slang har betydd utrolig mye for meg. Broder’n fikk den av mamma i sin bursdag, men hata det… Så han ga det til meg, og jeg elsket det!!! Har forresten kommet til fylkesfinalen i UKM Buskerud pga sangen deres All i Want is Everything - takk for det også“…?

Det eneste jeg altså klarte var å ta et dumt bilde med mobilen og skrike “Thank you!,
Velcum to Nårvaj!!!”

hihihihhihihihihi…….

Uke 18 ble det litt for mye å gjøre, så jeg rakk ikke å skrive! Beklager…
Men idag har jeg en godbit til dere. Den ligger ikke på NRK urørt sine sider. Men ryktet sprer seg fort at jeg anbefaler band og artister. Sender dem på konserterter i lokalområdet. Så idag, hvor jeg hadde tenkt til å skrive at jeg ikke hadde funnet noe, kom det dumpende ned i facebook profilen min.
Dette må sjekkes ut hvis du liker country/bluesgrass:

http://www.lovellsistersband.com/ - MySpace Side

Disse jentene har en god produksjon i ryggen og behagelig sound. De kommer fra US of A.
De minner meg en del om Lucky Lips (myspace).

Begge band hvert et besøk. Sjekk ut turneplanene, og dra på konsert!!!

Jeg ville egentlig ikke se på. Men jeg hadde en frihelg for første gang på kjempelenge. Jeg satt der med grandis i den ene hånda og Cola i den andre da madammen skrudde på TV. ”Eg må få med meg Norske Talenter. Finale i dag, vet du”. Slik startet mitt helvete for en kveld.

Jeg la rolig pizzaen ned fra munnen. Tygde den siste biten, og drakk litt mens jeg så undrende på henne. Jeg og Norske Talenter. Jeg smakte på settingen. Jeg bestemte meg for å prøve å kjempe i mot. ”Jeg har da aldri sett en eneste episode av det, så jeg tror vi skrur på en god B-film og ser på den”. Jeg glemmer aldri blikket hun ga meg. Det der; ”bare gi faen i å krangle nå”. Jeg ble furten, men jeg bestemte meg for å holde kjeft og kritisere under hele sendingen.
En pizza seinere og to glass Cola var det en liten pause i sendinga. På tide med en oppdatering. BORING!

I følge norsk standard er kanskje dette bra? Lar vi oss så lett underholde? Tre-fire sangstruper, en rocka liten gutt, en med tydeligvis indentitesproblemer (han som vant for øvrig), vannglass spillende smilende jenter, triksing av en ball, litt dårlig tryllekunst med tørr humor (så han forresten på Sola flyplass i dag med det samma håret. Kunne i hvert fall dusja før han dro hjem) og noen friker som dansa gammaldans til fele. Jaja, talent hadde dem i hvert fall, men ingen ting appellerte til meg. Jeg har en stabil vokal prestasjon, jeg klarer å rocke på rokering, jeg har hatt identitets problem, jeg kan spille på glass med stag og fylle de opp med skalaer, jeg er drit dårlig til å trikse med fotball, jeg kan ”trylle” og jeg har drevet med stand up i mine yngre dager, men jeg kan ikke danse eller spille fele. Jeg er nok for vant til America Got Talent og den britiske versionen med Paul Pott. DET ER TALENT!

Alt i alt, en bortkastet fredag som jeg vil ha tilbake. Pronto!